Lyrisk kvarter ep. 1

I Lyrisk kvarter presenterer og diskuterer vi poesi som vi liker og undrer oss over. Diktene kan være gamle eller nye, norske eller utenlandske. Hovedsaken er at vi synes de er så bra at vi gjerne vil vise dem til lytterne. Vi forsøker å komme til bunns i dem, vi diskuterer ulike tolkninger av dem, prøver å finne ut hva de betyr. Og vi vil snakke om våre egne erfaringer med dem, hvordan de har kommet til oss, hva de har gjort med oss. I tillegg til vertene, Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, som begge er litteraturforskere ved Universitet i Bergen, er det hver gang med en gjest, som tar med seg et dikt, leser det, presenterer det – og forsøker å overbevise oss og lytterne om at det er nydelig, fabelaktig, dritbra!

Gjest i denne første episoden er Katrine Heiberg, poet og kritiker i Morgenbladet.

Lenker

‍

Første dikt:

Tor Jonsson: «Så stig da i meg einsemd». Fra samlingen Ei dagbok for mitt hjarte (1951).

‍

Andre dikt:

Inger Christensen, sonette nr. «XV» fra samlingen Sommerfugledalen. Et requiem (1991)

XV.

De stiger op, planetens sommerfugle

i Brajčinodalens middagshede luft,

op fra den underjordisk bitre hule,

som bjergbuskadset dækker med sin duft.

Som blåfugl, admiral og sørgekåbe,

som påfugløje flagrer de omkring

og foregøgler universets tåbe

et liv der ikke dør som ingenting.

Hvem er det der fortryller dette møde

med strejf af sjælefred og søde løgne

og sommersyner af forsvundne døde?

Mit øre svarer med sin døve ringen:

Det er døden som med egne øjne

ser dig an fra sommerfuglevingen.

‍

Tredje dikt:

Wallace Stevens: «Tea at the Palaz of Hoon». Fra samlingen Harmonium (1921).

Fjerde dikt

Ingela Strandberg, fra Ingenstans mitt segel (2022). Den oppleste versjonen er en gjendiktning ved Katrine Heiberg.

‍

Illustrasjon (original): https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

‍

Musikk: Milde Måne?!